Næringslivs- og økonomisk politikk skal tjene alle mennesker og samfunnet. All beskatning skal skje på en slik måte at den gjøres synlig og forståelig for folk som betaler skatten.
Nettverksbygging og digitalisering gjør helt nye former for produksjon, arbeid og utveksling mulig. På dette fundamentet står Innovasjon- og teknologipartiet for en fri og sosial økonomisk orden, som har utvikling og velferd for alle mennesker som mål. Økonomisk vekst er ikke det eneste målet for menneskers livskvalitet.
Innovasjon- og teknologipartiet ønsker å støtte et aktivt og konkurranseutsatt marked med innovasjon og vekst som kan støtte velferd og andre grunnleggende aspekter av samfunnet som utdanning og helsetjenester. Vi tror ikke kun på privatisering eller nasjonalisering, men søker heller å finne en balanse mellom disse to og finne ut basert på forskning og offentlig debatt hvilken metode som er mest effektiv.
Innovasjon- og teknologipartiet vil:
• Tilrettelegge for nye innovative næringer basert på ny teknologi.
• Mennesker med gode ideer skal få støtte til å skape sine egne og andres arbeidsplasser gjennom gode støtteordninger for gründere.
• Gjøre Innovasjon Norge mindre byråkratisk og mindre tungrodd. Vi ønsker at gründere skal skape verdier, ikke fylle ut papirer og skjemaer.
• Sikre den frie konkurransen gjennom å motarbeide monopoler og karteller gjennom å gripe inn mot private og offentlige monopoler og motarbeide uheldig konsentrasjon av politisk og økonomisk makt.
• Forbedre forholdene for små og mellomstore bedrifter med forenklet rammeverk, og bedre støtteordninger. Vi ser at brorparten av nye arbeidsplasser skapes i SMB-bedriftene, og vi ønsker å støtte disse.
• Tilrettelegge for mulighetene som internett- og delingsøkonomien gir.
• Gi selvstendig næringsdrivende lik rett til sykepenger og pensjon.
• Fjerne arbeidsgiveravgiften for nye bedrifter.
• Ta bort unødvendige regler og skjema for bedrifter, NAV og helsevesenet.
• Gjøre det lønnsomt å investere i nye arbeidsplasser.
• Hindre norsk ratifisering av frihandelsavtalene TTIP og TISA mellom EU/EØS og USA, og CETA mellom EU/EØS og Canada slik disse foreligger i dag. Disse er en betydelig fare for arbeidsplasser og forbruker- og miljøstandarder. Vi krever åpne forhandlinger og folkeavstemning.
• Hindre norsk ratifisering av de økonomiske partnerskapsavtalene EPAs (Economic Partnership Agreements) mellom EU og afrikanske stater slik disse foreligger i dag. Grunnen er at disse setter verne- og utviklingsbehovene til afrikanske stater til side til fordel for europeiske næringsinteresser. Vi krever åpne forhandlinger og folkeavstemning.
• Arbeide for et moderne regelverk for Bitcoin og annen kryptovaluta
• Identifisere og peke på hvordan norsk regelverk avviker fra land og stater som er verdensledende på kryptovaluta
• Forsvare retten til bruk av anonyme betalingstjenester, kontanter så vel som digitale systemer.
• Være åpne for nye, desentraliserte, løsninger for notarvirksomhet, smarte kontrakter og finans
• Erstatte kontantstøtte med skattefradrag for tilsyn av barn uavhengig av om man velger å være hjemme eller sende barn i barnehagen.
Bedre rettigheter for næringsdrivende og gründere
For at flere skal våge å starte for seg selv, må vi harmonisere regelverket med selvstendig næringsdrivende og fast ansatte. Innovasjon- og teknologipartiet vil derfor arbeide for gode, forutsigbare og sosiale rettigheter for næringsdrivende.
Selvstendig næringsdrivende fortjener bedre sosiale rettigheter. De har dårligere rettigheter når det kommer til blant annet pensjonssparing og sykelønn. I tillegg går de glipp av et minstefradrag, som alle fast ansatte har krav på.
Innovasjon- og teknologipartiet mener at:
• Vi må styrke de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende.
• Rettssikkerheten til næringsdrivende må styrkes.
• Arbeidsgiver skal ikke fungere som innkrevingssentral for det offentlige.
• Organisasjonsfriheten skal etterleves som et ukrenkelig prinsipp.
Arbeidsliv
Innovasjon- og teknologipartiet ønsker et trygt og anstendig arbeidsliv. Samtidig må vi passe på at regelverket ikke blir et hinder for bedriftens muligheter til vekst og verdiskaping. Spillereglene i arbeidsmiljøloven må være like for alle bedrifter. Fremforhandlede ordninger i en hovedbedrift på et prosjekt må også gjelde for deres underleverandører, uavhengig av om de er organisert eller ikke. Uorganiserte bedrifter må også få muligheten til å forhandle med sine ansatte om unntak i lovens bestemmelser der det gis adgang for dette, så fremt arbeidstilsynet godkjenner avtalen.
Innovasjon- og teknologipartiet mener at:
• Fremforhandlede ordninger i en hovedbedrift må også gjelde for underleverandører på samme prosjekt.
• Der loven åpner for det, bør arbeidstaker og arbeidsgiver i en uorganisert bedrift få anledning til avtale avvik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser.
• Strengere straffer skal anvendes ved grove brudd på arbeidsmiljøloven.
Skatt og rammevilkår
Å skape flere nye jobber er det viktigste målet for den økonomiske politikken. Skaper vi flere nye jobber, øker vi skatteinntektene, noe som er forutsetning for å finansiere vår felles velferd.
Innovasjon- og teknologipartiet mener at veksten i norsk næringsliv må komme fra de små og mellomstore bedriftene. I dag sysselsetter disse bedriftene over halvparten av alle arbeidstakere og produserer 4 av 10 kroner i total verdiskaping. Hvis alle norske foretak med opptil 20 ansatte fikk en ansatt til, ville vi fått 165 000 nye arbeidsplasser. Det er flere arbeidsplasser enn vi har arbeidsledige.
Norske små og mellomstore bedrifter er avhengige av norsk kapital for å vokse. Skal flere bedrifter lykkes og arbeidsplasser sikres, må det bli lettere for bedriftene å få tilgang på kapital for investeringer.
Innovasjon- og teknologipartiet mener at:
• Det må innføres skatteincentiver for å investere i småbedrifter og gründerselskaper.
• Skatt på opsjoner for ansatte utsettes til realisasjonstidspunktet for opsjonen.
• Arbeidsgiveravgiften må reduseres.
• Tiltak som gründerlån og tilskudd i tidlig fase må styrkes.
• Delingsøkonomi er positivt, men nye aktører må skattlegges på lik linje med etablerte næringer.
• Skatterapportering må forenkles for alle bedrifter og tilpasses for aktører i delingsøkonomien.
• Skattefradrag på hjemmetjenester, lik den svenske ROT og RUT ordningen, bør benyttes som et virkemiddel mot svart arbeid.
• Det skal gis skattefradrag for deltakelse i folkefinansieringer av ikke-kommersielle initiativ som produserer samfunnsgoder med fri og gratis tilgang.
Nordisk næringssamarbeid
Vi ønsker å styrke vårt nordiske fellesskap. Norden er vårt viktigste handelsområde og norsk næringsliv er tjent med å løse opp i felles grensehindringer og knytte oss tettere sammen gjennom felles samferdselsprosjekter.
Åpenhet og samarbeid på tvers av landegrenser er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd i det lange løp. Norsk næringsliv står sterkere sammen med våre nordiske og europeiske handelspartnere enn vi gjør alene.
Det må innføres en felles nordisk transportplan og en ministerpost for samferdsel/transport/infrastruktur i Nordisk Ministerråd Satsing på fellesnordisk bedrifts- og arbeidsmarked og arbeide aktivt mot grensehindringer mellom de nordiske landene.
Skattlegging av multinasjonale selskaper og kamp mot skatteparadiser
Inntekter til virksomheter direkte eller indirekte registrert i skatteparadiser beskattes med en ekstra straffeskatt/toll på 50 % uavhengig av andre regnskapsmessige hensyn.
Det må iverksettes en grundig konsekvensutredning av en overgang til kildebeskatning, gjerne i samarbeid med eksisterende internasjonalt arbeid.
Arbeid for å bidra til mer åpenhet og deling av regnskapsinformasjon bør tildeles betydelige ressurser. Eier av skjulte regnskaper og hemmelige formuer bør i økt grad straffes med ekstra straffeskatt i henhold til overtredelsens omfang og størrelse.
Finansinstitusjoner og juridiske institusjoner som konsulterer sine kunder eller ellers er involvert i transaksjoner knyttet til skatteunndragelse må i større grad straffes og bli fratatt lisens.
Det må igangsettes et bedre internasjonalt samarbeid for å hindre skatteunndragelse.
Pensjonspoeng for studenter
Fullført studium skal gi pensjonspoeng. 60 produserte studiepoeng skal gi samme opptjening som en arbeidsinntekt på 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden)
Igangsetting av begrensede eksperiment med borgerlønn og lignende konsepter
Innovasjon- og teknologipartiet støtter en utredning av borgerlønn og andre mindre byråkratiske ordninger som en erstatning for dagens NAV-system.
Det bør igangsettes eksperimenter i begrensede områder med formål å forske på effekter av en universell basisinntekt, universell tilgang til ressurser/tjenester, og lignende konsepter.
Det må innføres en skatt på informasjon og automatisering/robotisering på et nivå tilpasset økt inntjening/produktivitet.
Nye arbeidstidsordninger
Innovasjon- og teknologipartiet støtter innføring av 6-timers arbeidsdag eller 4-dagers arbeidsuke.
Det må også forskes på effekter av nye arbeidstidsordninger på for eksempel sykefravær, og det bør i større grad kunne gis tilskudd til bedrifter som tilrettelegger ekstra for ansatte i belastende yrker.
Minstelønn
Sosial dumping er til hinder for fri konkurranse under like vilkår og må bekjempes. For at alle mennesker skal kunne ha en verdig eksistens og kunne ta del i samfunnslivet, går vi inn for nasjonal minstelønn.
På sikt vil vi imidlertid ønsker å etablere et system for allmenn inntektssikring som borgerlønn og/eller andre ubyråkratiske ordninger som et alternativ til NAV.
Medbestemmelse i bedrifter
Arbeidsmiljøet er en vesentlig del av menneskers livsmiljø. Innovasjon- og teknologipartiet ønsker mer bedriftsdemokrati for ansatte og andre interessenter. Vi er positive til ansattes medeierskap og medbestemmelse i private virksomheter.
Fagorganisering
Innovasjon- og teknologipartiet støtter den frie organisasjonsretten, men også retten til å være uorganisert.
Pensjon
Innovasjon- og teknologipartiet vil sørge for at uføre og pensjonister har en inntektsøkning som er lik eller høyere enn prisøkningen i landet. Videre vil vi fjerne frafallet i bruttotrygd for uføre som gifter seg eller blir samboer, da poenget med å bo sammen er å spare utgifter for å øke kjøpekraften.
Innovasjon- og teknologipartiet mener at:
• Pensjonistene skal ha forhandlingsrett.
• Pensjoner og trygd skal KPI-reguleres, ingen underregulering.
• Samordning av pensjon for ektefeller og samboere må fjernes.
• Heve minstepensjon
• De som arbeider i offentlig sektor må få samme rett til å motta lønn for arbeid i tillegg til pensjon, som i privat sektor, uten at pensjonen skal bli avkortet.
• Innføre pensjonsopptjening fra første krone i privat sektor, og videreføre skjermingstillegg for uføre pensjonister.
• At Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
• Det skal etableres årlige møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
• Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på minst 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2021.
Globalisering
Innovasjon- og teknologipartiet er for internasjonalt samarbeid mellom mennesker. Internett med sine ubegrensede muligheter blir her en viktig økonomisk faktor, som går langt utover nasjonal politikk. Globalisering skal tjene felles velferd for alle mennesker, og globalisering skal tjene mennesker ikke selskaper.
Økologi
Vi i Innovasjon- og teknologipartiet går inn for en bærekraftig omgang med naturressurser. Vi skal bidra til at dette potensialet utnyttes med hensyn til natur og kultur, slik at innovasjoner og arbeidsplasser oppstår over hele landet.
Innovasjon- og teknologipartiet vil:
• Deler av det økonomiske utbyttet ved utnyttelse av naturressurser skal tilfalle samfunnet.
• Matvarer hører hjemme på bordet, ikke i søppelkasser. Vi ønsker å skape en retningslinje som fører til at foretak i matvare-industrien og -detaljhandelen gjøre varer, som ikke egner seg til salg men fremdeles er spiselig, tilgjengelige for allmennheten.
Forbrukervern
Vi i Innovasjon- og teknologipartiet ønsker at produsenter og tjenestetilbydere forplikter seg til å på en lett forståelig måte informere forbrukerne om sine produkter og hvordan disse fremstilles. Mulighetene som nye medier her tilbyr, burde ikke bare brukes til reklame, men derimot også til slik informasjon. Bare informerte forbrukere kan bestemme fritt hvordan de skal bruke pengene sine og dermed også utøve direkte påvirkning på tilbyderne.
Menneskerettigheter i næringslivet
Norsk næringsliv tjener på menneskerettighetsbrudd verden over. Dette går aller hardest utover utsatte mennesker i lav- og mellominntektsland. Myndighetene har til nå gjort lite for å forhindre dette, og har i stedet skjøvet ansvaret over på forbrukerne. Det er urettferdig! Norge må vedta en menneskerettighetslov for næringslivet. Denne må inkludere strenge sanksjoner for selskaper som bryter loven.